fredag 5. september 2008

Akkurat nå

Trine Kvalnes, journalist i Bygdeposten, skribent for IN Magasinet, frilanser for Credo, og fotograf.

Der har du meg nå. Livet mitt akkurat nå.

Aldri i verden trodde jeg at jeg skulle bli journalist, skribent eller frilanser for diverse magasiner.

Det er rart at når jeg står midt oppi det, så føler jeg nesten ingenting. Men da jeg ble tilbudt vikariatet som fulltidsjournalist følte jeg meg veldig velsignet. Gud åpner dørene for meg. Uten Han, ville jeg aldri vært her jeg er idag.

Så her er jeg nå. Jeg jobber med bilder og tekst. Tenke seg til. Jeg har alltid likt å lese. Alltid likt å skrive. Alltid likt å ta bilder. Og nå jobber jeg med det jeg liker mest. Med ett unntak; jeg får ikke skrive om det jeg har lyst til, eller ta bilder av det jeg synes er interessant. Men jeg får iallefall drive med det jeg liker mest, å skrive og fotografere.

Det er lett for meg å skrive. Det renner ut. Men det er klart det ikke er så lett bestandig, spesielt ikke for Bygdeposten. Der må jeg tenke på hva redaktøren og leseren liker. Og jeg som ikke har en eneste dag med journalistutdannelse bak meg, aner ikke helt hva de liker. Så jeg må bare stole på meg selv, og få veiledning underveis. Når redaktøren eller de andre journalistene lærer meg tekniske ting ved en artikkel, blir jeg glad. Jeg er lærevillig, og ønsker å lære mest mulig. Jeg ønsker å bli bedre, og god på avis, nå når jeg jobber med avis.

Selvfølgelig savner jeg fotograferingen. Å få oppgaver å løse, tema å ta bilder ut fra. Lære mer om foto. Det er jo kunstfotograf jeg vil bli. Illustrere. Det er det jeg har lyst til. Slik som dagbladtegner Gunnlaug Moen. Hun får en tekst, og så tegner hun noe til teksten. Om jeg også kunne jobbet slik. Det hadde vært kult. Utfordrende, men kult.

Det var litt morro å komme hjem til Gunnlaug Moen. Møte en kjendis på hjemmebane. Hun har stilt ut en salgsutstilling på Eiker Gårdsysteri, og i dag var jeg der og laget sak for Bygdeposten. Fikk klappet en en-ukes gammel kalv, og tatt bilder. Kjempemoro! Salgsutstillingen til Gunnlaug Moen om kuer er jo bare så kul! Hun er dyktig! Skulle gjerne hatt en eller ti av de kubildene på en eller annen vegg jeg altså!

Lurer på hvor jeg skal videre. Blir det mer skriving, eller mer fotografering? Eller ingen av delene? Jeg ønsker at det skal omhandle mer og mer foto. Vil også ha anledning til å lære mer. Denne høsten tar jeg 30 studiepoeng ved Ansgarskolen, og håper på å stå i alle tre fagene jeg tar, slik at jeg til jul kan ha fullført bachelorgraden min i Praktisk Teologi. Det hadde vært veldig godt.

Og etter jul håper jeg på å kunne disiplinere meg selv nok til å lese fagbøker om foto, som gjør at jeg lærer mer om det, i tillegg til at jeg praktiserer det jeg lærer.

På en måte er jeg bittelitt misunnelig i beste mening og i positiv forstand på noen av Bjerkely- elevene som nå får gå to år på Fotofagskolen i Trondheim. På mange måter ønsker jeg også å gå der, eller eventuelt på andre gode fotoskoler som ikke er helt grunnleggende foto. Har alltid hatt stor lærelys, og det jeg er veldig takknemlig for. Men jeg er ikke lærevillig på alle områder. Dessverre, og kanskje heldigvis?! Jeg er bare lærevillig i det som interesserer meg. Og jeg har ikke akkurat det store interessefeltet. Men desto mer lærevillig er jeg på interessefeltet.

Så det å ta disse tre siste fagene på Ansgarskolen er en utfordring, fordi fagene interesserer meg overhodet ikke. Spesielt ikke den engelske delen av det, som foregår i fagspråk. Jeg skjønner ingenting av det på norsk, og hundre ganger verre blir det da når det er på engelsk. Ikke det at jeg har problemer med å lese engelsk. Men når man må slå opp tredje hvert ord, fordi det er fremmedord hele veien, så blir det slitsomt og uinteressant. Spesielt når det omhandler postmodernisme. Som er temaet jeg leser om akkurat nå. Heldigvis tror jeg boken vil peke mot dette å nå ut til postmoderne mennesker med evangeliet, og derfor kan jeg holde ut. :)

Det er helg, så deilig! Nå skal jeg slappe av og hente nye krefter til en ny uke med Bygdeposten. Dagene går fort i bygdeposten, og det er helt fantastisk. Forutenom året på Bjerkely, og til dels jobben på Fotomiljø i fotolab'en har ingen jobb fått timene til å gå så fort. Og det synes jeg er helt fantastisk! Og denne jobben er nok mer meg enn noen annen jobb jeg noensinne har hatt.

I går var jeg på Gevelt Ridesenter i Hokksund og lagde en sak på de. Og nå vurderer jeg å vurdere om jeg skal begynne på rideskole, rett og slett. God trening og moro trening! Dog dyr trening. Men det er dyrt å trene uansett. Og når du kan kombinere interesse, hobby og trening, blir det kanskje ikke så dyrt likevel?!

Ja, priset være Gud. Jeg har en ålright jobb! Jeg har alltid tenkt det verste når det kommer til jobb. Jeg har tenkt at jeg aldri vil få en jobb jeg trives i, og at jeg, fram til jeg dør, må kjempe meg gjennom en forferdelig hverdag i en froferdelig traust og fæl jobb, og mistrives delux hele livet. Så det er utrolig godt å nå kunne trives i en jobb, og at dagene går, uten at jeg blir helt nedfor av den!

Så det går an, har jeg funnet ut. Det går an å trives i en jobb, det går an å jobbe og trives.

På veggen over godstolen, som har tilhørt tante Elisabeth, som er kledd med det flotte hvite heklede sengeteppet min avdøde Besta har heklet til meg, på soverommet mitt, ved bokreolen, henger det et sydd bilde, som min mamma har sydd til meg. Der står det:

Follow your dreams -for they are the hope of the future.

Det er noe i det altså! ;)

2 kommentarer:

  1. Jeg savner den stolen noe veeeeldig! Men gitt er gitt! Så Gud velsigne deg og godstundene i godstolen! :o) Ha, ha!
    Tenk så heldig du er! Det er ikke alle forunt å få drive med "hobbyen" sin som levebrød! (Selv om det ikke er 100 % akkurat det som du ønsker å fotografere og skrive om, da! Men det kommer det også!)
    Ønsker deg en inspirerende og kreativ arbeidsuke!
    Klem,
    elis. :o)

    SvarSlett
  2. Takk=)

    Ja, i dag dro jeg fra jobb smilende. Tenk det! :) Smilte fordi jeg følte jeg hadde skrevet to gode artikler, den ene haddde jeg lagt vekt på å få fram humor. Tittelen min var: "Dum som ei ku?" ha, ha.. aner ikke om red. falt for det, men det blir spennende å se i morgen;)
    Men smilte også fordi jeg begynner å bli mer og mer glad i jobben. Hurra!
    Ja tenk så heldig jeg er blitt. Eller; velsignet! ;) Jeg får drive med det jeg liker mest. Halleluja for det!

    Ang. godstolen må jeg jo si at jeg nesten er redd for å sitte i den, redd for at den skal gå i stykker, så gammel og utsitti den er.. Så ingen andre enn meg får sitte i den, så den står på soverommet, framfor stua, nettopp av den grunn:)

    Ha en god uke du også! :)

    SvarSlett

Setter stor pris på om du legger igjen et spor etter deg :)