lørdag 16. mai 2009

Idyllperlen

En sen høst-ettermiddag i midten av oktober kommer en bil med mor, far og datter kjørende opp en støvete landevei. Parallellt med landveien går fylkesveien.

Her er det nydelig natur på begge sider av landeveien. Til venstre ser man fjellene og vet man det, så går tankene til de mange stier der oppe, det flotte vannet der oppe, og snaukollen som bare venter på å få være en rasteplass for slitne bein. Foreldrene titter inn i vinduene i moderne hus langs veien, mens de venter spent på å se idyllperlen.

Opp en bakke, litt bortover, og ned en liten bakke, og bak en haug åpner det seg en liten sti inn til et eventyrhus av de sjeldne. Det ryker fra pipa, det er en innbydende sti fram til den innbydende og vakre inngangen. Den lille familien parkerer bilen og gleder seg til å besøke sin slektning, som har fått kjøpt seg sitt aller første hjem.

Dørene lukkes og låses, og veien går mot det vakre hvite huset med de blå kantene. Blåfargen stammer fra landstilen, så den står i stil med husets preg. Et lite, gammelt hus, pent pusset opp utvendig. Stor hage med lekende blomster møter den lille dattera som løper glad og fornøyd fram til døra. Det henger velkommen skilt på døæra, på en bjelkebit.

Uthuset i rødt smiler mot dem, og uthuset rommer skatter. Her er det galleri, stall med en fjording, og studio. Fjordingen ser nysgjerrig på dem fra det lille jordet han lufter seg i.

Faren banker forsiktig på døra, og det høres en spek, tynn stemme "jeg kommer" (som blir tyngre og høyere ettersom stemmen nærmer seg døra) og døra blir snart åpnet opp av ei søt, liten dame, som ønsker velkommen med klem og tusen smil! - Velkommen til idyllperlen! Jakker, frakker og hatter henges av, og den deilige duften av nystekte boller får de besøkendes mage til å rumle, og de titter for første gang inn i dette lille, vakre hjemmet. Tregulvet er slitt, veggene er treplanker, det er slitt, det er gammelt, det er rett og slett vakkert. Gamle møbler blandet med noen nye, det bugner av blomster, og det dufter godt fra ovnen også.

Familien ønkses velkommen inn på det trange og koselige kjøkkenet, og her får de et glass hjemmelaget saft (som moren til verten har laget) sammen med en fersk og rykende varm bolle. Overalt bugner det av minner, og fransk landstil.



Jeg har funnet drømmeparadiset av et hus, som jeg bare flyttet inn i. Og denne historien er fire måneder fram i tid, slik jeg håper og ønsker det skal bli! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Setter stor pris på om du legger igjen et spor etter deg :)