Kunstinnslag om TID i Hokksund

Kunst rett Vest ble arrangert i Vestfossen i år. I forbindelse med dette arrangerte Vestregionen også et kunsttog som gikk fra Oslo S til Vestfossen. Publikum på toget kunne overvære mange kunst og kulturinnslag.
Jeg skulle til Vestfossen på sak for Bygdeposten, og hadde lest et lite avsnitt om noen innstallasjoner på perrongen på Hokksund stasjon, og tenkte jeg fikk stikke innom på vei til Vestfossen.

Det som møtte meg var utrolig stilig, syntes jeg. Jeg tenkte med engang på yndlingskunstneren min Andy Goldsworthty, for dette var i samme gate.

To kunstnere ved Trompetfabrikken i Gamle- Hokksund satt og strikket/ heklet på stasjonen, og de enorme garnnøstene var til attraksjon. I strikke/ hekletøyet som slynget seg på perrongen leste vi to ord: "kanskje" og "i morgen".

Kunstnerne er Eva Beate Laugerud og Margrethe Loe Elde.

Kunstinnstallasjonene handlet om TID. Ord folk bruker daglig, og gjerne opptil flere ganger om dagen er nettopp: kanskje i morgen?, i morgen kanskje?! Og du har ganske så sikkert hørt uttrykket har ikke tid, har ikke hatt tid, når jeg får tid, etc.. Det å sitte og strikke/ hekle (hun ene heklet, den andre strikket) på et så stort garnnøste (fraktet med trillebor!) tar tid..

Utrolig godt og gjennomtenkt prosjekt, som syntes på lang avstand.

Det var i allefall kunst etter min smak:)

Et fremmed element inn i en vanlig situasjon; å vente på toget, sitte på toget, gå av toget.. alt handler om tid. Men nettopp fordi man ikke forventer å se garnnøste, stoler, strikkende mennesker når man går av toget, eller kjører forbi togstasjonen, blir det veldig spesielt.

Jeg vil rose Eva Beate Laugerud og Margrethe Loe Elde for denne kunstinnstallasjonen som varte litt over en time på perrongen på stasjonen i Hokksund i går.

Jeg fikk så dilla på å fotografere, at jeg nesten ikke klarte å gå derifra. Ovenfor ser du tre av bildene jeg tok, som jeg har laget en collage av.

Er det noe jeg ofte tenker på er det nettopp tid. Tida flyr. (Som toget..) Før sa vi at tida går, men i dag flyr den.

Men da er det kanskje på sin plass å nevne et lite eksperiment jeg gjorde et par uker siden.
Jeg var sliten, og skulle dagen derpå begynne på fulltid som journalist i Bygdeposten. Jeg ønsket å ha en mest mulig lang dag, og der jeg fikk mest mulig hvile.
Jeg bestemte meg derfor å ha som mål denne søndagen å kjede meg mest mulig, gjøre minst mulig nytte. helst bare sitte i en stol og stirre i veggen.

Har du noen gang prøvd ditt beste på å kjede deg?
Det er ikke lett, faktisk. Å bare sitte i en stol hele dagen, uten å ta oppvasken, uten å sette på TV'en eller PC'en. Uten å gripe etter en bok som frister, i bokhylla. Uten å gå en tur, eller besøke noen.

Men jeg forsøkte så godt jeg kunne, og selv om jeg tok oppvasken og leste litt pensum, fikk jeg faktisk tiden til å gå saktere. Og det var skikkelig kult.
Selvfølgelig fikk jeg ikke tiden til å gå saktere, men følelsen av at det gikk langsommere var tilstede, og det var målet mitt.

Gjør man ting hele dagen, flyr den. Gjør man ingenting, snegler den knapt avgårde.
Jeg liker at den snegler.. ;)

Skulle gjerne ha tatt kunsttoget i går, og sitti på toget uvitende om kunstinnstallasjonen og fått oppdage den sittende på toget grublende, som jeg som oftest gjør på toget.

Liker tog, og buss, for den saks skyld. For da får jeg tenkt. Grublet. Det er ingensteder å gå, det er ingen oppvask, da er det tid til å filosofere, gruble og la tankene vandre.

(Artikkel om Kunst rett Vest (skrevet av meg) kommer i Bygdeposten i morgen:)