Sterk og skjør

Sterk og skjør

Vi er skapt til å tåle mye

tåle smerte, tåle tap, tåle sorg

men på innsiden er vi skjøre

forferdelige skjøre

i alle fall noen av oss

som tynt, tynt glass er vi

i alle fall noen av oss

når vi først slipper noen inn

bak muren, tykk eller tynn, 

så setter vi oss selv i fare

dette tynne, skjøre glasset

på innsiden av muren

den andre kan 

beskytte og bevare

eller den andre kan briste og knuse

Trine Kvalnes 29.04.14

*** 

Vi er sterke. Vi er skjøre. På en gang. Og vi tåler et knust hjerte. De fleste av oss i alle fall. De fleste tåler livets motgang, noen bedre enn andre. Vi tåler mye. Men vi er også skjøre. Vi trenger å beskytte oss selv mot folk som kommer til å knuse oss, men vi trenger også å ikke være redde for å bli knust, for det å elske - det er å sette seg i fare for å bli knust. Den som ikke har tapt, har heller ikke elsket. 

For å slippe noen inn, er også å åpne seg for å miste. En eller annen gang. Og det er da det er godt å huske på at vi er både sterke og skjøre. Vi kan tåle smerte, tap, sorg og motgang. Det gjør vondt. Forferdelig vondt. Men vi tåler det. Vi er skapt sterke, og skjøre. Et paradoks. 

Hvor tykk eller tynn muren for å slippe inn i livene våre er forskjellig. Hvor skjørt og tynt glasset på innsiden er, er også individuelt. Men alle kan knuses. Men alle kan tåle det også. Men når det knuses, må vi gi det tid til å leges, og håpe på at noen ønsker å være med å lime og tape det sammen igjen.