Om gjær og forskjellige eksplosjoner ... ;)

I dag har mamma kommet syklende til meg. Etter å ha bydd på kaffe med sjoko- vanilje (som falt i smak hos mamma) fant jeg og mamma ut at vi skulle ut på eventyr. Mamma bekymret for truende kviger som kunne komme stormende mot oss å angripe oss, og jeg helt uredd for kuene, utforsket vi skogen bak meg her i Skotselv. Vi krøp under gjerder med strøm, mamma bekymret for sin utrolige dårlige retningssans, mens jeg var overmodig på den biten, så gikk vi på traktorvei, så ingen sti, på utsiktspunkt, i gjørme, på mose, og det var svært så vakkert oppi skogen, men til min skuffelse - ingen sti å gå turer på i framtiden.

Så syklet vi en tur til bensinstasjonen, i håp om at de solgte gjær. Jeg skulle bake i dag, men hadde visst ikke gjær, men på denne lille lokale bensinstasjonen var det litt for mye å be om, så vi syklet videre ned til May- Lovise, min kusine, og der var det full jubel og stormende glede, for Silje hadde bursdag, og var på besøk. Så vi fikk hilse på både Frida, Trym, Miriam, Silje, Rose Marie, Jørn, Thomas, Nils og May- Lovise, og selvfølgelig fiskene og den skjønne lille valpen Maya og Nils har skaffet seg.

May- Lovise hadde heldigvis gjær. Men gleden varte et sekund, da vi fant ut at gjæra var to år gammel.. Ikke ofte Maya baker, med andre ord...

Så da syklet mamma og jeg hjemover til meg igjen, mens jeg drev og lærte henne gira på sykkelen. Nå har hun skjønt det og girer som bare det;)

Mamma sa hun hadde gjær hjemme, og inviterte meg på middag, min favorittrett: stekt sei, rullet i glutenfritt mel, salt og pepper, deretter laget saus oppå fisk og melblanding, på mammas vis, med poteter og gulrøtter.

Mamma syklet hjem igjen, mens jeg hang opp persienner i huset. Også litt sånn dere knuse- helg denne helgen. Jeg klarte å knuse en fantastisk glass- telys jeg fikk fra Bjerkely, og et av mine flotte spisetallerken fra servicet jeg kjøpte meg i sommer. Ja, ja.

Skulle ta mopeden, for å få lagret den i vinter på Burud, men i det jeg nesten er i ferd med å få startet den (det tar ca 15 minutter å få startet den opp hver gang) så ryker pedalen jeg starter mopeden med, så jeg måtte gi slaget tapt og ta bilen istedet.

Vel framme, ble det god fisk til magen omtrent eksploderte, og underholdning ved å se på Alexander.









For Tommy hadde Alexander med seg på besøk til mamma i dag. Han er gullgutt!

Og mamma hadde ikke gjær likevel, så bakingen må vente til en annen dag jeg har tid og overskudd.

Søndagstur med nevøen

Forrige søndag tok jeg og Andreas oss en tante- nevø stund. Vi har ikke vært så mye sammen bare meg og han, så dette var koselig. Det begynte med at jeg kjørte sakte fra Anita (mora) til mamma (Andreas mormor), for å få han til å sovne, siden han fortsatt ikke hadde hatt luren sin. Og han sovnet, like før jeg var fremme. Stille snek jeg meg ut av bilen, i håp om å ikke vekke han. Han fikk sove, mens jeg fikk et glutenfri kakestykke inne hos mamma (leftover fra bursdagen forrige lørdag), og en rusletur i skogen med mamma.

Da Andreas våknet dro jeg og han til barnehagen i Skotselv, der han fikk boltre seg som han ville. Vi skremte til og med noen sauer, stakkars, da han løp mot gjerdet der de var innenfor.

Nye franske objekter;)

...som gleder mitt hjerte;)















Det nye er de hvite brikkene, telysglasset og karaffelen, en sølvkniv, sølvskje, og sølvgaffel, (arvegods) - som nå har gitt det andre sølvbestikket mitt litt selskap i denne nye flotte brødkurven, inntil videre.
Og så har jeg kjøpt hvite trepersienner, som jeg synes ble riktige så koselige i leiligheten min. Fikk kjøpt de på salg, og nå trenger jeg ikke å lure på om det står folk utenfor i mørket og ser inn på meg mens jeg vasker opp. :) Og til slutt denne flotte franske kassa, som er palssert oppå mikrobølgeovnen inntil videre. Fikk også ideén om å pynte kubbelysene på denne måten etter et besøk på Eikersenterets vakre franskinspirerte butikk.

På ulykkesstedet rett etter ulykken

På vei hjem fra Buskerud Storsenter og Krokstadsenteret idag ble vi omdirigert rett etter Hokksund, mot Skotselv, og da ante jeg at det hadde skjedd noe.
Vel nede på hovedveien igjen, spurte jeg personen som dirigerte folk til omveien om hva som hadde skjedd, og fikk da greie på at det var skjedd en bilulykke. Jeg kjørte dermed til ulykkesstedet, og fikk tatt på meg saken som journalist, og ble rett person til rett tid. Jeg hadde i tilfelle noe skulle dukke opp av saker og nyheter (slik jeg som oftest gjør) tatt med meg blokka, penn og mitt lille kompakte digitalkamera, og følte meg kanskje ikke som den mest proffe journalisten der, i hvert fall ikke med tanke på at det sto en journalist med tre svære speilreflekskameraer ved siden av meg, ha, ha.
Men jeg fikk da gjrot jobben. Tatt bilder, snakket med politiet om hva som hadde hendt, og fått sendt bilder og artikkel til vakthavende på jobb denne helgen i Bygdeposten.

Så har jeg altså vært på min første ulykke som journalist..

For øvrig ligger saken på: http://www.bygdeposten.no/ovreeiker/article3813668.ece

På besøk i det gule huset i svingen på Hadeland, og på Hadeland glassverk

Endelig fikk jeg tatt turen til tante Elisabeth på Hadeland. Dagen begynte med intervju og portrettering av onkel Royce, for det kristne studentmagasinet CREDO. Han hadde massevis av spennende å komme med, og så blir det spennende å se artikkelen når den er ferdig på trykk i CREDO i neste utgave!

Deretter tok tante Elisabeth, kusine Madelene og jeg turen til Hadeland Glassverk. Her var det mye å se på, og mye å smake på. Helt spesiell var bakeriet, med en herlig fransk landstil i interiøret. Jeg falt pladask, men fikk ikke tatt de helt store bildene, men nedenfor er det i allefall et visst inntrykk. :)

Familietur på Himsjø

Mamma, Anita Iren, Thomas, Sander Andre, Frida Andreas, May- Lovise, Nils og jeg dri på skautur i helga.

Som vanlig når Anita er med, blir det en heldags, med grilling og kos! I dag var turen kommet for pinnebrød. Det ble grilling og mye stas. Sander sved i øynene etter all røyken etter bålet, men nøt bålets gode gjerning på pølse og pinnebrød. Andreas fikk seg en liten haneblund, Rex (hunden) løp løpsk her og der, og Nils fikk nesten noe på kroken..

På vei hjem igjen stoppet jeg ved elva og tok noen bilder med makroobjektivet mitt.. (Derfor kun et lite utsnitt..) Ikke så bra som jeg hadde håpet på og ønsket, men..

I vår familie har det nå blitt stas å reise opp til Himsjø i helgene, og slappe av i fri natur. Deilig med en liten rusletur, og sitte der oppe og høre vannet klunke.. ;)

Høstmote med Hilde

Skjerf fra H&M
Bukse og jakke fra Vero Moda

Modell: Hilde Larsen
Foto: Trine Kvalnes

Kunstinnslag om TID i Hokksund

Kunst rett Vest ble arrangert i Vestfossen i år. I forbindelse med dette arrangerte Vestregionen også et kunsttog som gikk fra Oslo S til Vestfossen. Publikum på toget kunne overvære mange kunst og kulturinnslag.
Jeg skulle til Vestfossen på sak for Bygdeposten, og hadde lest et lite avsnitt om noen innstallasjoner på perrongen på Hokksund stasjon, og tenkte jeg fikk stikke innom på vei til Vestfossen.

Det som møtte meg var utrolig stilig, syntes jeg. Jeg tenkte med engang på yndlingskunstneren min Andy Goldsworthty, for dette var i samme gate.

To kunstnere ved Trompetfabrikken i Gamle- Hokksund satt og strikket/ heklet på stasjonen, og de enorme garnnøstene var til attraksjon. I strikke/ hekletøyet som slynget seg på perrongen leste vi to ord: "kanskje" og "i morgen".

Kunstnerne er Eva Beate Laugerud og Margrethe Loe Elde.

Kunstinnstallasjonene handlet om TID. Ord folk bruker daglig, og gjerne opptil flere ganger om dagen er nettopp: kanskje i morgen?, i morgen kanskje?! Og du har ganske så sikkert hørt uttrykket har ikke tid, har ikke hatt tid, når jeg får tid, etc.. Det å sitte og strikke/ hekle (hun ene heklet, den andre strikket) på et så stort garnnøste (fraktet med trillebor!) tar tid..

Utrolig godt og gjennomtenkt prosjekt, som syntes på lang avstand.

Det var i allefall kunst etter min smak:)

Et fremmed element inn i en vanlig situasjon; å vente på toget, sitte på toget, gå av toget.. alt handler om tid. Men nettopp fordi man ikke forventer å se garnnøste, stoler, strikkende mennesker når man går av toget, eller kjører forbi togstasjonen, blir det veldig spesielt.

Jeg vil rose Eva Beate Laugerud og Margrethe Loe Elde for denne kunstinnstallasjonen som varte litt over en time på perrongen på stasjonen i Hokksund i går.

Jeg fikk så dilla på å fotografere, at jeg nesten ikke klarte å gå derifra. Ovenfor ser du tre av bildene jeg tok, som jeg har laget en collage av.

Er det noe jeg ofte tenker på er det nettopp tid. Tida flyr. (Som toget..) Før sa vi at tida går, men i dag flyr den.

Men da er det kanskje på sin plass å nevne et lite eksperiment jeg gjorde et par uker siden.
Jeg var sliten, og skulle dagen derpå begynne på fulltid som journalist i Bygdeposten. Jeg ønsket å ha en mest mulig lang dag, og der jeg fikk mest mulig hvile.
Jeg bestemte meg derfor å ha som mål denne søndagen å kjede meg mest mulig, gjøre minst mulig nytte. helst bare sitte i en stol og stirre i veggen.

Har du noen gang prøvd ditt beste på å kjede deg?
Det er ikke lett, faktisk. Å bare sitte i en stol hele dagen, uten å ta oppvasken, uten å sette på TV'en eller PC'en. Uten å gripe etter en bok som frister, i bokhylla. Uten å gå en tur, eller besøke noen.

Men jeg forsøkte så godt jeg kunne, og selv om jeg tok oppvasken og leste litt pensum, fikk jeg faktisk tiden til å gå saktere. Og det var skikkelig kult.
Selvfølgelig fikk jeg ikke tiden til å gå saktere, men følelsen av at det gikk langsommere var tilstede, og det var målet mitt.

Gjør man ting hele dagen, flyr den. Gjør man ingenting, snegler den knapt avgårde.
Jeg liker at den snegler.. ;)

Skulle gjerne ha tatt kunsttoget i går, og sitti på toget uvitende om kunstinnstallasjonen og fått oppdage den sittende på toget grublende, som jeg som oftest gjør på toget.

Liker tog, og buss, for den saks skyld. For da får jeg tenkt. Grublet. Det er ingensteder å gå, det er ingen oppvask, da er det tid til å filosofere, gruble og la tankene vandre.

(Artikkel om Kunst rett Vest (skrevet av meg) kommer i Bygdeposten i morgen:)