


Jeg står nå midt i oppussing av mitt nye hjem,
pakking av saker og ting i det gamle huset,
og til lørdagen er den store flyttedagen.
Og i den anledning har jeg måttet selge noen
ting og møbler, kaste og gi bort ting.
Men en ting vil jeg ikke vil kvitte meg med,
og for å få den inn i det nye huset, måtte jeg ty
til noen drastiske endringer.
Så i dag engasjerte jeg nabopensjonistene,
mine to husverter – til å starte motorsaga og
kappe min svære, tunge, eldgamle antikk-
kjøpmannsdisken i to. ;) Herlig! :)
De som har flyttet på den hit har sverget på
å aldri røre den igjen, men nå har den altså
blitt mye lettere. :)
Her ser du bilder av prosessen:
Slik den var:

Se, der henger hun i kjolen til mor
igjen ...
Vi liker det ikke
hun burde leke med de andre barna
ikke lytte til oss voksne
stille rop, stille skrik
må ha trygghet, må ha oppmerksomhet
jeg henger i kjolen til min mor
i frykt for adjø
i frykt for å bli forlatt
igjen …
gå og lek, kom igjen!
jeg setter meg pent ved siden av
de voksne
ikke fordi jeg er nysgjerrig
ikke fordi jeg vil plage
stumme blikk
som ikke mottas
de leser ikke mine øyne
de fanger ikke hjertets tårer
de ser ikke
de skjønner ikke
helt alene
i frykt for adjø
i frykt for å bli mer alene
jeg henger i min mors kjole
Trine Kvalnes 06.02.11


