mandag 30. august 2010

IF I HAD MY LIFE TO LIVE OVER

by Erma Bombeck

I would have talked less and listened more.
I would have invited friends over to dinner even if the carpet was stained and the sofa faded.

I would have eaten the popcorn in the "GOOD" living room
and worried much less about the dirt when someone wanted to light a fire in the fireplace.

I would have taken the time to listen
to my grandfather ramble about his youth. I would never have insisted the car windows be rolled up on summer day because my hair had just been teased and sprayed.


I would have burned the pink candle sculpted
like a rose before it melted in storage. I would have sat on the lawn with my children and not worried about grass stains. I would have cried and laughed less while watching television and more while watching life.


I would have gone to bed when I was sick

instead of pretending the earth would go
into a holding
pattern if I weren't there for the day.

I would never have bought anything
just because it was
practical,
wouldn't show soil
or was guaranteed to last a lifetime.
Instead of wishing away nine months of pregnancy,
I'd have cherished every moment realizing
that the wonderment growing inside me

was the only chance in life to assist God in a miracle.


When my kids kissed me impetuously,

I would never have said, "Later.
Now go get washed up for dinner."

There would have been more "I love you's"
and more "I'm sorry's"...
but mostly,
given another shot at life,
I would seize every minute...
look at it and really see it... live it... and never give it back.


~~ In honor of women's history month
and in memory of Erma Bombeck
who lost her fight with cancer.

søndag 29. august 2010

Nye bilder er lagt inn på Spaniaturen-fanen :)

Savner litt den gamle leiligheten...

Fordi det var en eldre enebolig med sjarm, med gamle vinduer, og bad og kjøkken hadde panel.





torsdag 26. august 2010


For en stund tilbake la jeg inn mange nye bilder på Campingliv-siden, og på Spania-siden :)
Så ta gjerne en titt på de nyeste bildene der :)

mandag 23. august 2010

Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den
ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og
spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom
fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene
deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver
situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i
forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra
sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i
hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter, "svarte
Thomas.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at
alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så
uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres
sto det skrevet: "Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til
meg", sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og
pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om
jeg er levende, ikke død Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men
også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross
alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for
seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den
morgendagen du bekymret deg for i går.

Forfatter: Ukjent.

torsdag 19. august 2010

Endelig!!! :):):)

Har lenge ønsket meg et kjøkkenbord i denne stilen. Og nå har jeg altså skaffet meg det. For penger jeg fikk i bursdagsgave av Arja. Så TUSEN TAKK Arja! :)

Se hennes blogg her: http://livsnaereord.blogspot.com/

Den gamle vintageboksen fikk jeg ta med meg gratis fra en tilhenger som stod utenfor brukthandelen og skulle på dynga. Der fant jeg også en slags gammel kjerrehjul, en gammel eske, tilhørende en smed en gang i tiden og div.småting.

Og endelig har jeg altså fått meg et kjøkkenbord som passer inn i stilen min. Et jeg har lengtet lenge etter, og bestemt megfor å få tak i. Det grønne er så som så... Nå kommer jeg til å ha et kjøkkenbord jeg kan forandre minst fire ganger:

1) Slik det er i dag
2) Hvite bein og bordplaten slik det er i dag
3) Hele bordet hvitt
4) Hvitt, men flakket, slik at både det grønne og
det opprinnelige treverket kommer fram her og der