torsdag 25. desember 2008

Bilder som inspirerer meg og som er i den type stil bilder jeg ønsker å ta...



Dette er bilder jeg over et par år har funnet på nett som jeg har likt, og som jeg skulle ønske jeg kunne klare å ta også. Læreren min på Bjerkely foreslo for meg (og senere hele klassen) at vi burde lage en mappe på dataen vår med bilder vi har funnet som vi liker særdeles godt. For det er store sjanser for at de bildene vi liker fra andre sier noe om hvilken stil du egentlig vil ha som fotograf.

Bildene er tatt av forskjellige fotografer på foto.no, photosight.org og deviantart.com.

Mitt aller beste yndlingsbilde av alle disse er bildet i midten nederst på det første (øverste) bilde, der du vagt kan se en dame i en sjø.

GOD JUL!

Foto: Trine Kvalnes (Des.2007)

tirsdag 23. desember 2008

Hvorfor har vi juletre?

JULETREET


Juletreet det eviggrønne grantreet skal være symbolet på det evige liv, som er julens dypeste innhold og budskap.

JULETREPYNT
Den eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gavetre som skulle ”høstes” ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. ”Kjøpepynt” ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer. I dag produseres nesten all juletrepynt som selges i Norge i Øst-Asia.

GODTERIER
Den vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller papir).

GLITTER
Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

FIGURER
Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten av 1700-tallet, eksportert fra Nürnberg, Tysklands ”leketøyshovedstad”. Omtrent samtidig startet produksjon i Tyskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler til å henge på treet. Mye ble eksportert til tyske emigranter i USA.

GLASSKULER
Kunsten å blåse glasskuler og figurer (blomster, epler, musikkinstrumenter, julenisser osv.) som juletrepynt, ble først og fremst utviklet i den lille tyske byen Lausch, som hadde vært en glassblåserby siden slutten av 1500-tallet. På 1860-tallet fikk byen gass, noe som revolusjonerte industrien, og på slutten av århundret ble det laget nær 5000 forskjellige typer glassfigurer i byen. Kunsten besto i å blåse kulen, støpe den i riktig form, fylle opp på innsiden med sølvløsning og eventuelt male etterpå. Under første verdenskrig ble eksporten stoppet, og byen mistet sitt ”julemonopol”.

SYMBOLENE PÅ TREET
Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet. Lysene står for Jesus, ”verdens lys”. Stjernen symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt 2,9). Halmfigurer står for halmen i krybben. Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet til den (Salme 24,1). Lenkene står for brorskap. Englene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Hjerter representerer Guds kjærlighet. Fugler står for Den hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol. Kurvene med godterier er et bilde på Guds gode gaver.

STJERNE
Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. ”Juleengelen” var tyske protestanters alternativ til den katolske St. Nikolaus.

FLAGG
Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass.

LYS
De første juletrær på 1500-tallet hadde ikke lys. De eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av 1600-tallet. I Norge har det vært vanlig med lys på juletreet helt siden skikken nådde landet i første halvdel av forrige århundre. Etter hvert som juletreskikken spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte talglys.
Det elektriske juletrelyset ble funnet opp av Edward H. Johnson i 1883. Johnson arbeidet for selskapet til Thomas Alva Edison, som bare tre år tidligere hadde tent den første glødelampen. Først på slutten av 1920-tallet, da det amerikanske selskapet General Electric begynte å produsere elektriske lys som ikke ble for varme og som var overkommelige i pris, spredte bruken seg for alvor. I etterkrigstiden er levende lys på juletrær blitt uvanlig, blant annet på grunn av brannfaren.


Hentet fra: http://www.schulze.no/juletradisjoner/juletreet.htm

søndag 21. desember 2008

Lørdagsbesøk

Lørdag fikk jeg besøk av tante Elisabeth, onkel Royce og kusine Madelene Eden.



Før de kom hadde jeg pyntet treet, vaska golvet (dvs. støvsugd), børi ved, (fyrt opp ovnen med ved) og hengt opp julenek (dvs. gitt fuglemat). Alt som skal til før julaften. Sodden ble kokt, grønnsakene ble skjært opp, og Narnia ble vist på TV. Så hyggelig, så hyggelig, med langveisbesøk!

Tida gikk alt for fort, men tante og jeg fikk da skravlet oss gjennom alt mellom himmel og jord, som vanlig vi, og da mamma og Anita kom senere på kvelden, kom vi stadig borti samme tema, og jeg kunne flere ganger si "ja, det har tante og jeg drøftet/skravlet om/ snakket om/ vært innom idag" (stryk det som ikke passer).

Det var godt å ha besøk hele dagen og kvelden, i et rent og pent hus;) Takker for besøket, og ønsker dere velkommen tilbake! (Forhåpentligvis om ikke så alt, alt for lenge;)

2. søndag i advent, hos meg

2. søndag i advent var vi samlet hos meg. Jeg disket opp med "langbord" der vi spiste gele og mousse med vaniljesaus, kjeks med kremost og sjokolademuffins.





Ny "familieskravling- regel" hjemme hos meg;)

I familien min skravler vi høl i huet på hverandre, og de fleste er slitne i hue når vi går fra hverandre, enda så koselig det var. Så 2. søndag i advent var jeg så frimodig (og ble til en viss grad latterliggjort for det også, av min kjære søster, ha ha) at vi skulle prøve å være "dannede", og prøve å snakke en og en, uten å snakke over hverandre hele tiden. Jeg er jo kanskje den personen i familien som har andre tanker, og som gjerne vil prøve de ut, og jeg vil gjerne skape forandringer der jeg mener de trengs. Så vi forsøkte, og lykkes i stor grad synes jeg.


Se på dette nydelige bildet! Jeg synes Andreas er såå skjønn. :) Her er han syk, stakkar, og enda har har et glimt i øyet, og spøker når kamera kommer fram.. så koselig! Mor Anita er også syk, og måtte reise hjem en tur og slappe av, før hun senere kom tilbake og hentet gullgutten, som det ble fart i etter godsakene.

Ny ide til konstruktiv familiesamling

Etter vi hadde spist oss gode og mette på usunn mat, forflyttet vi oss inn i stua, der praten begynte å bli veldig livlig igjen og nok en gang kom jeg med en ny idé. For jeg har vel en effektivitetsgreie, som gjør at etter en kveld hvor alle skravler i munnen på hverandre, føler jeg at det ikke har kommet noe fornuftig eller konstruktivt ut av fellesskapet, bare en haug med ord som ikke gjør noe nytte for seg, selv om det også skal sies at å være sammen med familien i seg selv er nok, altså. Men enda koseligere mener jeg at det ville blitt hvis vi sammen kunne gjøre noe fornuftig og konstruktivt og nyttig sammen.

De 5 kjærlighetsspråkene

Lenge har jeg hatt lyst til å finne ut av hvilke kjærlighetsspråk min familie besitter, og dermed dro jeg fram boka om de fem kjærlighetsspråkene, og så satte jeg i gang et "gruppemøte", ha, ha.. Mens Sander og Andreas herjet rundt og lekte, satte vi voksne (18+) og fant ut av hvilke kjærlighetsspråk vi tror vi har. Det ble en flott kveld, en av de bedre familiesamlingene jeg synes vi noen gang har hatt, og jeg mener at disse to nye påfunnene mine bidro til dette. Og dette vil jeg fortsette å prøve å etablere i familiesamlingene jeg i allefall holder. :)

Forandring og konstruktive fellesskap synes jeg er bra!


Så det var slik vår andre søndag i advent var, og det begynner å bli en stund siden nå.

Tredje søndag i advent

Tredje søndag i advent, var det søndagsåpent, og da fikk halve familien problemer med å komme, pga. jobbing, og dermed ble det bare en liten samling hos mamma igjen, med Anita, Sander, mamma og meg. Torgeir var også "passivt" tilstede ;)

lørdag 6. desember 2008

Liberalisme, stress, og politikk

Vi drømmer om et system så perfekt at ingen lenger trenger å være god.
- T-S.Elliot

Det moderne samfunn er oppsplittet: kjernefamilien splittes fra den større familien, og hjem fra jobb, økonomi fra politikk, osv.

Liberalisme: Friheten benyttes til å begrense friheten til de som tenker annerledes.
- D. A. Carson

Tre setninger som gjorde pensum interessant i dag.

Vi drømmer om et system så perfekt at ingen lenger trenger å være god.
Da snakker han om politikk, stat og sosiale ordninger. Dette er virkelig noe å tenke over!

Det moderne samfunn er oppsplittet: kjernefamilien splittes fra den større familien, og hjem fra jobb, økonomi fra politikk, osv.
Dette har jeg følt på lenge. Og det var så godt å se det skrevet av noen andre. Vi lever alene, vi er single, enslige, ungkarer/ungkvinner.. gjerne med en katt til selskap. Og så klager vi over at hver femte nordmann/nordkvinner er ensomme.. Når ble ensomheten et "begrep"? Jo, det var når kjernefamilien ble "oppfunnet". Når storfamilien ikke lenger eksisterte.

Og hva med hjem fra jobb? Når ble vi psykisk syke, deprimerte, fikk prestasjonsangst? Jo, det var når jobben ble skilt fra hjemmet vårt. Når kom tidsklemma inn? Når kom stresset inn? Jo, når jobben ble adskilt fra hjem og familie.

Er det noe rart jeg stresser, kjenner tidspress, og hele tiden konstant føler på og klager over at "jeg har ikke tid".. Og hva med setningen du hører daglig fra folk overalt: "døgnet har for få timer!"

Vi kjenner på det alle. I allefall de fleste, innerst inne, kanskje ubevisst.

Vi vil tilbake til storfamilien, og gården. Jeg vil i alle fall det. Selv om jeg ikke takler at dyr lider eller dør. Og jeg måtte hatt mitt eget lille hus på gården. Men for meg ville tidspresset ha løsnet ganske kraftig hvis jeg fikk jobbe hjemme, og at hjemme var plassen jeg hadde slekta mi.

Da ville jeg ha sluppet å ta meg tid til å besøke familien, og dra på jobb i åtte timer, før jeg kom hjem og skulle ta husarbeidet.

I storfamilien på gården fikk du familie, trening og jobb samtidig. Og så kunne du bruke fritiden til hobby og venner. Nå må du jobbe hele dagen, og så få tid til familie, fritid, trening, venner og hobby etter jobb. Er det noe rart vi sliter? Stresser?

Vi lever i et sekularisert, liberalt, moderne samfunn som går oss på helsa løs. Når skal vi protestere?? En del har allerede gjort det. Det kalles "det gode liv". Det har blitt et uttrykk. de som lever "det gode liv" har trukket seg tilbake fra bylarmen, funnet seg et lite eller stort gårdsbruk på landet, og tatt med seg familie og jobb inn i hjemmet.

Og så merker jeg at jeg blir litt sint, når jeg leser pensum.

Liberalisme: Friheten benyttes til å begrense friheten til de som tenker annerledes.
Vel sagt!

Alle, med et stort unntak av kristne, skal ha frihet til å uttrykke seg. Alle, bortsett fra kristne, skal få tenke som de vil, gjøre som de vil, skrive hva de vil, etc. Men når det kommer til det kristne så skal det minimeres, skjules, undertrykkes, osv.

Det gjør meg sint! Rett og slett! For et hykleri av samfunn, media og stat!
Det bare beviser at kristendommen er en trussel for de. Og hvorfor er det en trussel, når alt det andre ikke er det? Jo, fordi innerst inne, dypest nede, vet de (ubevisst eller bevisst) at det er SANT! Hvorfor ellers skulle det være en slik motstand mot kristendommen? Har du noen gang vurdert det?!?

(Ikke ofte pensum får slike reaksjoner fra meg;)

fredag 5. desember 2008

Hjemmet mitt

Det er blitt vinter, og snøen har lagt seg majestetisk over hjemmet mitt. Adventsstakene er på plass i vinduene, og snart kommer også adventsstjernene også. Det snør og snør ute. Og så lenge jeg slipper ut og kjøre bil i dette føret, er alt vel og bra, og det er helt nydelig med all denne snøen, som jeg synes gjør naturen til poesi.