Sterk og skjør

Sterk og skjør

Vi er skapt til å tåle mye

tåle smerte, tåle tap, tåle sorg

men på innsiden er vi skjøre

forferdelige skjøre

i alle fall noen av oss

som tynt, tynt glass er vi

i alle fall noen av oss

når vi først slipper noen inn

bak muren, tykk eller tynn, 

så setter vi oss selv i fare

dette tynne, skjøre glasset

på innsiden av muren

den andre kan 

beskytte og bevare

eller den andre kan briste og knuse

Trine Kvalnes 29.04.14

*** 

Vi er sterke. Vi er skjøre. På en gang. Og vi tåler et knust hjerte. De fleste av oss i alle fall. De fleste tåler livets motgang, noen bedre enn andre. Vi tåler mye. Men vi er også skjøre. Vi trenger å beskytte oss selv mot folk som kommer til å knuse oss, men vi trenger også å ikke være redde for å bli knust, for det å elske - det er å sette seg i fare for å bli knust. Den som ikke har tapt, har heller ikke elsket. 

For å slippe noen inn, er også å åpne seg for å miste. En eller annen gang. Og det er da det er godt å huske på at vi er både sterke og skjøre. Vi kan tåle smerte, tap, sorg og motgang. Det gjør vondt. Forferdelig vondt. Men vi tåler det. Vi er skapt sterke, og skjøre. Et paradoks. 

Hvor tykk eller tynn muren for å slippe inn i livene våre er forskjellig. Hvor skjørt og tynt glasset på innsiden er, er også individuelt. Men alle kan knuses. Men alle kan tåle det også. Men når det knuses, må vi gi det tid til å leges, og håpe på at noen ønsker å være med å lime og tape det sammen igjen. 

Et skjønt videodikt om det å være alene..

Liberalisme, stress, og politikk

Vi drømmer om et system så perfekt at ingen lenger trenger å være god.
- T-S.Elliot

Det moderne samfunn er oppsplittet: kjernefamilien splittes fra den større familien, og hjem fra jobb, økonomi fra politikk, osv.

Liberalisme: Friheten benyttes til å begrense friheten til de som tenker annerledes.
- D. A. Carson

Tre setninger som gjorde pensum interessant i dag.

Vi drømmer om et system så perfekt at ingen lenger trenger å være god.
Da snakker han om politikk, stat og sosiale ordninger. Dette er virkelig noe å tenke over!

Det moderne samfunn er oppsplittet: kjernefamilien splittes fra den større familien, og hjem fra jobb, økonomi fra politikk, osv.
Dette har jeg følt på lenge. Og det var så godt å se det skrevet av noen andre. Vi lever alene, vi er single, enslige, ungkarer/ungkvinner.. gjerne med en katt til selskap. Og så klager vi over at hver femte nordmann/nordkvinner er ensomme.. Når ble ensomheten et "begrep"? Jo, det var når kjernefamilien ble "oppfunnet". Når storfamilien ikke lenger eksisterte.

Og hva med hjem fra jobb? Når ble vi psykisk syke, deprimerte, fikk prestasjonsangst? Jo, det var når jobben ble skilt fra hjemmet vårt. Når kom tidsklemma inn? Når kom stresset inn? Jo, når jobben ble adskilt fra hjem og familie.

Er det noe rart jeg stresser, kjenner tidspress, og hele tiden konstant føler på og klager over at "jeg har ikke tid".. Og hva med setningen du hører daglig fra folk overalt: "døgnet har for få timer!"

Vi kjenner på det alle. I allefall de fleste, innerst inne, kanskje ubevisst.

Vi vil tilbake til storfamilien, og gården. Jeg vil i alle fall det. Selv om jeg ikke takler at dyr lider eller dør. Og jeg måtte hatt mitt eget lille hus på gården. Men for meg ville tidspresset ha løsnet ganske kraftig hvis jeg fikk jobbe hjemme, og at hjemme var plassen jeg hadde slekta mi.

Da ville jeg ha sluppet å ta meg tid til å besøke familien, og dra på jobb i åtte timer, før jeg kom hjem og skulle ta husarbeidet.

I storfamilien på gården fikk du familie, trening og jobb samtidig. Og så kunne du bruke fritiden til hobby og venner. Nå må du jobbe hele dagen, og så få tid til familie, fritid, trening, venner og hobby etter jobb. Er det noe rart vi sliter? Stresser?

Vi lever i et sekularisert, liberalt, moderne samfunn som går oss på helsa løs. Når skal vi protestere?? En del har allerede gjort det. Det kalles "det gode liv". Det har blitt et uttrykk. de som lever "det gode liv" har trukket seg tilbake fra bylarmen, funnet seg et lite eller stort gårdsbruk på landet, og tatt med seg familie og jobb inn i hjemmet.

Og så merker jeg at jeg blir litt sint, når jeg leser pensum.

Liberalisme: Friheten benyttes til å begrense friheten til de som tenker annerledes.
Vel sagt!

Alle, med et stort unntak av kristne, skal ha frihet til å uttrykke seg. Alle, bortsett fra kristne, skal få tenke som de vil, gjøre som de vil, skrive hva de vil, etc. Men når det kommer til det kristne så skal det minimeres, skjules, undertrykkes, osv.

Det gjør meg sint! Rett og slett! For et hykleri av samfunn, media og stat!
Det bare beviser at kristendommen er en trussel for de. Og hvorfor er det en trussel, når alt det andre ikke er det? Jo, fordi innerst inne, dypest nede, vet de (ubevisst eller bevisst) at det er SANT! Hvorfor ellers skulle det være en slik motstand mot kristendommen? Har du noen gang vurdert det?!?

(Ikke ofte pensum får slike reaksjoner fra meg;)