Rune Guneriussen -innstallasjon i turbinhallen i Vestfossen.Jeg har sansen for Herr Guneriussen, selv om jeg nå er litt lei av lampene.. Håper han finner noe annet morsomt snart;) Men hans kunst minner meg veldig om min favorittkunstner Andy Goldsworthy.
Jeg begynte på Arena, galleri STAR hvor jeg fikk knuter i magen av et virkelighetsbilde av døde mennesker etter en naturkatastrofe. De lå på magen og var døde. Druknet? Skadet? Momentante dødelige slag? Helt forferdelig! Det minnet meg om dødsulykken i vinter, da jeg for første gang fikk se et dødt menneske, som viste seg å være en jeg kjente... Kroppen hennes var svulmet etter møtet med døden, lik disse på plakaten på Arena.
Pratet med kunstneren som holdt vakt i dag. Om krig. Om Brian Haw.
Kunstneren gjenkjente meg etterhvert som journalisten som intervjuet han og de andre i galleri STAR fra i fjor, og han beklaget sin oppførsel. Han forklarte hva slags perioden han hadde vært i da, og at han måtte ha fremstått som en galning mot meg. Som plaster på såret ga han meg DVD'en med intervjuet Vegge Kristensen gjorde med Brian Haw i 2005.
(Jeg understreket hele tiden at det ikke hadde plaget meg i fjor da han fremsto som en "wannabe-sjørøver" som var overmåte kunstnerisk, ha, ha!)
(Jeg understreket hele tiden at det ikke hadde plaget meg i fjor da han fremsto som en "wannabe-sjørøver" som var overmåte kunstnerisk, ha, ha!)
Videre gikk turen til den berømte Sally Mann, som selvsagt frembringer de samme reaksjonene i meg som hun fikk da hun først kom med bildene sine; provoserende pornografiske og kompromissende..
Så var det klart for britisk kunst i Kunstlaboratoriet.. Det jeg ble mest begeistret over og synes var fint i utstillingen var bygningen de sto i. Gulv, vegger og tak -fra den gamle fabrikken i Vestfossen. Det sier kanskje alt?!
Men kunstlaben har én ting jeg ble veldig fascinert over - og det var dekorasjonene på bordene i kaffeen! Nydelig! Ja, ta dere en tur og se selv i sommer! Inspirert av britene! :)
Viskum har jeg ingenting igjen for, (o0m jeg i det hele tatt hadde noe?!) etter å ha sett utstillingen hans idag. Forakter fyren. Og alene er jeg jo ikke. Men å avle opp mus for å legge de på en vodkaflaske og ha det som utstilling, eller bruke en død hånd, eller korsfeste en rotte på et kors. Nei, vet du hva! Et sted går grensa! Eller hva med den utstoppede zebraen.. Nei, fy!!!
Og som om ikke det skulle være nok av negative opplevelser på kunstdagen min blir det enda mer rart på den britiske utstillingen! Umoral. Sært. Stygt. Hvor har det blitt av oppbyggelig kunst? Hvorfor skal kunstnere i dag bruke all sin makt, kraft, penger, tid og energi på å underbygge det groteske, stygge, fæle og nedbrytende?! Er dette et signal om at de har det vondt?!
Og da jeg kom til Shoddyhuset og fikk se at det var naturmystikk som sto i fokus på kunstutstillingen var jeg usikker på om jeg orket mer kunst.. Redd for mer knuter i magen.. Men innehaver forsikret meg om at det var oppbyggelig og artig. Så jeg tok sjansen.
Kunstneren Elisabeth Ryhre ser ansikter overalt i naturen og maler så deretter. It grew on me. Rett og slett. De første bildene var jeg meget skeptisk og kristisk til, med tanke på new age, men etterhvert viste det seg å være eventyraktig og da ble det koselig :) Så nå tror jeg at jeg kommer til å begynne å se ansikter i naturen jeg også.. ha, ha! Se bare litt godt på denne, som jeg kom over etter utstillingen; her kan man, ved litt bruk av fantasien øyne et eller flere ansikter:) 
Videre gikk turen min inn i "sansehagen" utenfor Shoddyhuset. Åh, så deilige dufter av lavendel og roser og mye annet. Bilder ble tatt, og øynene fikk godteri;)
Og så endte heldigvis dagen med å toppe seg på sanselåven mellom Vestfossen og Hokksund. Det var en god opplevelse! Det unner jeg alle å få med seg. Står til 6.oktober. Og neste år kommer det kanskje en ny sanseopplevlese til sanselåven. Det håper i alle fall jeg! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Setter stor pris på om du legger igjen et spor etter deg :)